Regntid = Insektstid

Ja, da kom regnet gitt! Og ikke bare litt heller, skulle nesten trodd jeg var tilbake i Bergen...



Natt til i går ble jeg liggende våken i flere timer, bare å høre på tordenværet og regnet som plasket på vinduet. Men heldigvis hadde jeg ikke satt opp vinduet for u lufte denne natten. Noe mine venner svenskene hadde gjort. Når de våknet kunne de knapt se gulvet. Insektene lå strødd. De kommer om dagen, tar selvmord om natten og ligger strødd neste morgen til Mama Howa kommer og koster dem bort...

Her er et bilde fra gulvet i dusjen:



I går kveld var det så ille at vi ikke en gang orket å gå på do inne. Insektene samles spesielt i dusjen og på do. Ikke godt å si hva som kan skje når du drar ned buksen. Så vi gikk i stedet ut og fant oss en busk. :)

Her er en av maaaaaange gresshopper som flyr rundt om kring. Jentene her syntes vist det er veldig gøy å samle de på flasker, for så å grille og spise dem...

Fytti, så takknemelig jeg er for myggnetting!!!

En helt vanlig dag...

Hver dag starter med morgenbønn kl 07.30. Her samles alle de ansatte før de begynner å jobbe og det går på rundtur hvem som holder en liten andakt. Så synger vi litt sanger før vi går i gang med frokosten.
Så er det tid for å jobbe med volunteer-arbeid. Her er det mye å velge i. Jeg har fått prøve med på mye forskjellig de ukene jeg har vært her. Min hovedoppgave er å lage informasjonsbrosjyrer om alle delene som IOP består av. Men i tillegg til dette har jeg fått være med på HIV-testing, vært tilskuer på mikrofinansmøte, jobbet på sponsorkontoret, laget murstein med kvinnene fra mikrofinans, besøkt pre-school og jobbet i hagen. Noen av de andre volunteerene har blant annet hatt engelsktimer, vært med arbeiderne å bygget på high school, jobbet på kjøkkenet og laget et studierom for jentene på internatet.
Rundt kl 12.30 – 13.30 er det lunsj. Etter dette er det tilbake til arbeidet. Enten det du jobbet med før lunsj eller noe nytt. Man står veldig fritt til å legge opp arbeidsdagen sin selv og man velger selv hvor lenge du vil jobbe. Men når klokken begynner å nære seg 4 er det greit med en pause. Da finnes det fine muligheter til å gå på tur, man kan sette seg ut med en god bok eller bare slappe av, enten alene eller sammen med jentene her.
I det siste har denne tiden frem til middag gått mye med på å forbrede adventsaktivitetene som vi setter i gang senere på kvelden.
Middagen pleier å bli servert en gang mellom 19.30 og 20.00. Etter dette samles alle jentene for å trekke dagens luke i adventskalenderen som vi har laget til dem. Her trekker de en ny lapp hver dag med et lite oppdrag. I dag er det for eksempel den store klemmedagen og det gjelder å klemme så mange som mulig før kvelden er omme.
I det siste har vi brukt masse tid til å ha juleverksted på kveldene. Her har jentene har laget julekort til sine sponsorer og venner. De har laget julepynt og dekorert i gangene. På planen videre står både pepperkakebaking og juletrepynting. 

I helgene er det ikke så mye som skjer her. Lørdagen er ofte en fin dag å dra inn til Iringa på. Dette er den nærmeste storbyen. Her er det fantastisk å sette seg på en koselig kafé, shoppe litt og bare treffe andre (hvite) folk.
Hvis du blir værende på IOP er dette en super mulighet til å bli enda bedre kjent med jentene på. Og de setter veldig pris på om du setter i gang noen aktiviteter med dem!
Søndagene går de fleste jentene i kirken og da pleier jeg ofte å følge med noen av dem. De går i forskjellige kirker, så jeg har fått prøvd meg på litt forskjellige gudstjenester. Etter gudstjenestene hender det vi blir invitert hjem til ansatte for å se hvordan de har det. Dette er utrolig koselig og en fantastisk måte å lære dem og kulturen deres å kjenne på!

Så vet dere det. ;)
Ha en strålende dag folkens!

Safari :)

I helgen var jeg på safari i Mikumi nasjonalpark sammen med Anne-Lise, Morgan (volunteer fra Canada), Laura og Kaylyn (volenteerer fra USA).

Dette var slutten som voluntter for disse jentene for denne gang. Etter en tårevåt farvell med jentene og de ansatte på IOP satte vi kursen for bussen som skulle frakte oss til Mikumi. Denne bussen overgikk alle forventniger. Setene var skikkelige seter og servicen var god. De viste godt hvor gasspedalen var, men så lenge jeg lukket øynene i nedoverbakkesvingene gikk det strålende! Vi fikk også utdelt både vann og drops så da var jeg forsnøyd. Ikke nok med dette, men det var også en flatskjerm i bussen, der de viste musikkvideoer. Denne musikken var lokal og en dårlig kopi av vestlig musikk. Så tok ikke lange tiden før mp3-spilleren var stappet i ørene!

Resten av fredag kvelden gikk med til å bli litt bedre kjent med vår private sjåfør for helgen, Mansoor. Ellers kan jeg nevne punktering, safari, venting på mat, frykt for at all myggen skulle gi oss malaria og titting på verdens mest dramatiske såpeserie. (for ja, vi hadde tv!)

Neste dag måtte vi tidlig opp for å spise frokost. (kl 07.00!!!!) Men det var sykt verdt det! Vi fikk både juice og te. Lyst brød, smør, honning, syltetøy og egg!!! Og selvfølgelig frukt! Dette var luksus!

Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt å se på dyr. Vi så en del, blant annet sebra, giraff, villsvin og elefant. Men vi så ingen løve! Var en koselig dag!

På søndagen var vi på slangemuseum! Vi fikk se både slanger, krokodiller og skilpadder. Vi fikk også lov til å holde en av slangene! Dette var egentlig ganske gøy helt til slangene skulle mates. Da slapp de inn en del søte små LEVENDE fugler! Jeg har aldri sett noen fugler sitte så stille, stive av skrekk før! Fytti!

Så var det tid for de andre å dra videre til Dar es Salaam. Mens jeg skulle dra tilbake til IOP. Jeg fikk hjelp av Mansoor til å kjøpe bussbilett før vi dro på slangemuseet. Men når vi kom tilbake for å vente på bussen fikk jeg vite at bussen som jeg hadde kjøpt (altså betalt) bilett til var full. Men Mansoor var så snill å hjalp meg til å finne et annet busselskap. Her måtte jeg vente i 45 min. Men Mansoor avtalte med de som jobbet der at de skulle hive med inn på bussen når den kom. Så kjørte de andre i vei...

Jeg satt der på benken og ventet... og ventet... og ventet... Mange busser kjørte forbi, men ikke den jeg skulle på... Etter 2-3 timer gikk jeg for å spørre meg litt rundt. Jeg ble da kastet inn i en daladala. (en daladala er en liten minibusstaxi, IKKE samme standard som de andre bussene...) Men på dette tidspunktet var jeg bare glad for å komme meg hjem. Når jeg hadde satt med om bord her fikk jeg beskjed om at den bussen jeg egentlig skulle ta hadde kjørt forbi for flere timer siden. Men denne bussen var osgå full, så den hadde bare kjørt rett forbi. Lenge leve plassgaranti!!!

Menmen, jeg kom meg hjem i en daladala, det tok ca 4-5 timer. (andre veien brukte vi 2.5t) Og nå kom selvfølgelig det evige problemet... Jeg sitter trangt, det er varmt, vinduet går ikke skikkelig opp og jeg har vannflasken i fanget. MEN jeg er allerede ganske så tissetrengt og aner ikke hvor mange timer det er til jeg kommer meg hjem og får squattet! Hva gjør man??? Blæh!

Alt i alt, en utrolig koselig helg! Men kommer til å savne de andre Volunteerene. Spesielt Anne-Lise så klart! Heldigvis er de 2 svenske volunteerene igjen her fremdeles!

Søndag og konfirmasjon!

I dag har vært nok en ny og spennende dag. 3 av jentene som bor her på barnehjemmet ble i dag konfirmert! Jeg og Anne-Lise ble med til den lutherske kirken der en av dem ble konfirmert. Gudstjenesten begynte 10.30 og var vel ferdig ca 14.00. Siden vi satt langt bak og så lite i tillegg til å ikke skjønne verken språk eller noe annet så var disse 3 ½ timene rimelig lange…
Midt under gudstjenesten kom det en skikkelig regnskur og tordenskrallene ljomet. Regnet bråkte såpass at presten måtte stoppe mitt i talen sin fordi ingen kunne høre han. Men ta det med ro, han fortsatte på den senere i gudstjenesten!
Litt senere på dagen var vi invitert på konfirmasjonfest til sønnen til en av kokkene her på IOP. Dette var koselig. De var 2 gutter som satt foran på 2 store hvite stoler. Skjønte ikke alt som skjedde. Men var veldig mye oppstyr rundt kakespisingen (som forresten kom før middagen). Her delte de opp kaken i små biter, festet den på en tannpirker og så kom forskjellige gjester frem og ble matet av konfirmanten. Ellers så var det å gi gaver, danse litt og spise masse mat! Når vi hadde spist oss mer enn mette her bar det vider til barnehjemmet på IOP der vi skulle feire jentene våre.
De er så utrolig søte. De har jo ingen familie til å feire dem, men jentene er så flinke til å feire hverandre. Sette konfirmantene i fokus og få dem til å føle seg bra!
Også her var kakematingdelen viktig. Og vi hvitingene måtte selvfølgelig frem og blir matet. Etterpå var det mer mat og selvfølgelig masse dansing.

Fantastisk å ha fått oppleve dette og. :) Føler meg utrolig heldig!

HIV, AIDS og MIKROFINANS

Fy flate så heldig vi er her. VI får virkelig oppleve mye her i Tanzania. Ting jeg har lest om i pensumbøkene er plutselig her, rett foran meg. Og det stemmer på en prikk. Det er helt utrolig!

På onsdag var vi med på HIV-testing. Vi kjørte en liten time og kom til en skole der en del av fosterbarna til IOP går. Vi fulgte spent med på alt som skjedde.
Det var en klasse som ble testet, sammen med noen få foreldre og noen yngre søsken. Alle hadde tilknytning til fosterprogrammet til IOP. Til sammen var det et sted mellom 20 og 25 stk som ble testet denne dagen.
Det hele begynte med en del informasjon. Ledere fra IOP forklarte om smitteårsaker og om hvordan man kan forhindre å få og å spre HIV. Mange av jentene som ble testet var unge og det var viktig å fortelle at det også er mulighet for å bli smittet av moren gjennom fødselen.
Inne på et lærerkontor begynte legen vi hadde med oss med testingen. Alle stilte seg opp på en lang rekke utenfor døren. De kom inn noen om gangen. Alle måtte først registrere seg. Navnet ble ikke skrevet i boken, men alle fikk hvert sitt nummer.
Selve testingen gikk ganske så smertefritt for seg. De fikk et lite stikk i fingen, litt blod ble presset ut på et lite måleapperat og så var det bare å vente. Innen 10 min var svare klart. Viste denne pinnen 1 rød strek var testen negativ, viste pinnen 2 røde streker var testen positiv. Denne dagen var det to pinner som viste 2 streker. Disse to personene måtte inn igjen til en kontrollsjekk. Men også denne viste det sammen. De hadde HIV. Herfra ble de anbefalt videre til sykehuset. Man kan ikke tvinge dem, men begge gikk frivillig med på å bli med. Først her kan de måle hvordan cellenivået er, og om de må begynne på medisin. Er cellenivået under 200 må de begynne på medisin med en gang. Her på sykehuset får de tilbud om gratis medisin!

Dette var litt av en opplevelse. Å være til stede når 2 mennesker får diagnosen HIV. Fytti, det kan ikke beskrives! Det var sterkt!

Så til en ting til jeg også brenner veldig for, nemlig mikrofinans.
På fredag (i går) fikk vi være med på ukens mikrofinansmøte. 8 kvinner møtte opp, egentlig er de 25 kvinner i denne gruppen. Her betaler de inn 1000 TCH hver uke. 500 TCH går til helseforsikring. Hver av kvinnene har sin egen bok der det noteres hvor mange ”aksjer” de kjøper. Jo mer penger du legger i kassen jo mer kan du låne. Du kan låne 3 ganger så mye penger som du har lagt i kassen. Disse må betales tilbake innen 3 mnd. For å få et lån må du skrive en søknad. Der må du skrive hvor mye penger du ønsker, hva du ønsker å bruke de til og du trenger også fire underskrifter. Disse grupper på 5. Disse kvinnene skal gå god for hverandre og støtte opp hvis en plutselig ikke klarer å betale tilbake.
I boken kvinnene har får de et merke for hver aksje de kjøper og istedenfor signatur bruker de fingeravtrykk. Dette er fordi mange av kvinnene er analfabet.
Pengene de samlet inn ble lagt i en boks. Denne boksen ble oppbevart på IOP. Men den ble låst med 3 forskjellige hengelåser. Nøklene ble gitt til 3 forskjellige damer, slik at ingen skal kunne lure til seg noen penger.
Denne dagen hadde klart å samle inn 24 000 TCH. Dette var bra og kvinnene applauderte og smilte stort. I norske kr tilsvarer dette ca 104 kr. Dette vil si ca 4kr på hver av damene. Jeg kjente jeg ble litt uvel når jeg tenkte på alle penge som lå i lommeboken min inne på naborommet.

Både dette med HIV og mikrofinans er virkelig noe jeg brenner for. Håper at jeg en gang i fremtiden kan bidra med noe her, ikke bare sitte på sidelinjen og se på.

Hei igjen alle sammen!

Naa har 2 uker gaat og det er vel paa tide at dere faar en ny oppdatering...

Denne uken har det ikke skjedd saa veldig mye, men samtidig saa har det skjedd helt utrolig mye.

Naar jeg sier at det ikke er saa mye som har skjedd er det fordi vi rett og slett har hatt noen rolige dager paa IOP. Vi har kommet i gang med aa lage brosjyrer og vi har vaert en del rundt aa tatt bilder som vi skal bruke i disse brosjyrene. Egentlig ganske kjekt arbeid.

Men saa har det seg slik at ting er jo ikke helt som man ser for seg. Vi hadde jo selvfolgelig tenkt vaart foer vi kom hit og vi kan vel si at lite er likt. Vi maa omstille oss. Tenke nytt. Som volunteerer fra Norge tenker vi vel fort at vi vil komme til Afrika for aa hjelpe, for aa gjoere en forskjell. Men her paa IOP har de det allerede saa bra og vi som e rher som volunteerer gaar bare litt paa toppen. De setter selvfolgelig pris paa jobben vi gjor, men vi foeler at det egentlig ikke trenger oss. Dette stemmer selvfolgelig ikke helt, men er lett aa fole det slik.
Det er ikke altid like lett og skulle omstille seg helt naar man er her. Man tenker at man vil leke med sote smaa barn, men blir i stedet satt til aa lage brosjyrer, jobbe i hagen, bygge bibliotek, m.m. Denne vanskelige omstillingen er hovedgrunnen til at Anne-Lise, min gode venn som jeg har reist hit sammen med, naa ha rvalgt aa dra tilbake til Norge.
Dette er litt skummelt kjenner jeg, men jeg nekter aa dra herfra saa jeg maa bare se aa bli litt toffere! hehe.
Vil bare takke dere alle som har vaert med i bonn disse dagene! :)
Naa ser det ut som det kommer en losning. Som en god venninne sa til meg: Naar en dor lukkes, aapnes en ny. Siden jeg ikke har lyst aa vaere alene igjen paa IOP ser det ut til at jeg faar dra paa tur med de 2 svenske volunteerene som ogsaa jobber her. De skal reise fra IOP den 14.des. Saa skal de blant annet feire jul i Mombasa og nyttaar paa Zanzibar. Dette er 2 herlige jenter. Saa naa bare haaper jeg paa at jeg faar plass paa hotellene de allerede har booket seg inn paa! Har ogsaa faatt tilbud om aa jobbe som volunteer hos Haydom etter jul. Vet ikke helt hva jeg kan jobbe med enda, men skal holde dere oppdatert!

Mer oppdatering skal dere faa snart. Men naa vet dere at det er litt forandring i planene. Men jeg skal nok overleve! :)

Glad i dere alle! God bless!

Foerste tiden i Tanzania!

Hei alle sammen!

Her kommer et lite livstegn fra meg!

Jeg har naa vaert i Tanzania i 1 uke og mye har skjedd! Denne foerste tiden har jeg og Anne-Lise hengt oss med paa SUFH i alt de har gjort! Dette har vaert helt fantastisk og det har gjort hele dette med aa komme til et nytt kontinent mye lettere. Vi har faatt en mye mykere overgang! Thank you SUFH!
Skal gi dere en kort oppsumering fra de siste dagene!Foerste dagen i Tanzania gikk med til aa ligge strakt ut paa en fantastisk idyllisk oy, like utenfor Dar es Salaam. VI fikk ogsaa litt tid til aa shoppe. Jeg shoppet med et lokalt sim-kort! :) Mitt nye nr er: 00255756976280. Men for dere er det billigst aa sende melding til mitt norske nr. (men dette sjekker jeg ikke hver dag...)



Dagen etter satt vi oss paa bussen og busset til Ilula, stedet vi skal tilbringe de neste 4 mnd. Vi maatte komme oss tidlig av gaarde for aa komme foor kooen. Det gaar bare en vei ut av Dar es Salaam og kl 06.00 gaar det ca 30-40 busser herfra. Men vi klarte aa komme foor disse! (takk og pris!)


Naar vi kom frem til IOP Ilula fikk vi en flott velkomst av jentene som bor paa hjemmet. De baade sang og danset for oss! Resten av dagen gikk med til aa spise litt og leke med jentene. De arrangerte baade fotaball, basket og konkuranser som stulteloep, sekkehopp, baere flaske paa hodet og skigaaing.


Jeg og Anne-Lise endte opp med aa dele rom med 2 svenske volunteerer. Utrolig deilig aa bli litt kjent med dem! Er ogsaa 2 jenter fra USA her og 1 fra Canada.

Saa var det soendag og turen gikk til en Masai-landsby. Masaiene er et nomadefolk. Vi fikk hilse paa lederen i stammen. Han hadde 5 koner. Han hadde egentlig 6, men den siste konen var naa dod. Han viste ikke hvor mange barne han hadde, dette er ikke noe man teller. Men de trodde det var et sted mellom 60 og 70. De fleste jentene fra denne stammen gifter seg naar de er 15 og guttene naar de er 17. De siste aarene har kanskje alderen steget litt. Noen blir fremdeles tvangsgiftet, men flere gifter seg frivillig. Det begynner ogsaa aa bli mer vanlig aa gifte seg med bare en kone. Men dette kommer ann paa hvor rik man er, hvor mange kyr man har til aa betale brudepris.Dette var en helt utrolig opplevelse! Jeg foelte jeg hadde havnet rett oppi en IFO bok! Dette var nok en herlig dag!


Neste dag gikk med til omvisning i hagen paa IOP og en tur inn til Iringa. Iringa er den nermeste byen. Det er her jeg sitter aa blogger naa. Har ogsaa internett paa IOP, men er vanskelig aa laste opp bilder der...

Pa tirsdagen bli var vi med sufh-elever ut i vertsfamiler. Jeg dro sammen med Klara og Ingrid, 2 herlige sufh-jenter! Vi endte opp i en flott famile som tok oss med i alt det dagligdagse arbeidet deres. Vi var i aakeren og plukket inn groensaker, var paa markedet og kjoepte kjott og ris. Learte aa lage mat... Vi fikk lage Ugali, det er dette alle spiser i Tanzania. Det bestaar av maismel og vann. Smakte ikke saa varst, men konsistensen var kanskje litt vel svampete.
Huset familien bodde i var ikke akkurat stort. Det var et murhus med 3 smaa rom. Et kjoekken, et soverom og et oppholdrom. Men det var kjempe koselig. Etter middagen og oppvasken satt vi og sang med dem!
Plutselig begynte jenten vi hadde med oss fra IOP aa synge paa Naa er den hellige time! Saa vi ble sittende aa synge norske julesanger! Utrolig vittig!Dette var ogsaa en utrolig bra dag! Igjen, takk til SUFH!

Dagen etter dro sufh videre, og jeg og Anne-Lise var igjen alene. Dette var litt rart i begynnelsen, men vi ble ganske fort vant med det. Vi hadde et moete med de ansvarlige paa IOP og vi proevde aa finne ut av hva vi ville jobbe med mens vi er her. Det jeg tror vi kom frem til er at vi i hovedsak skal jobbe med informajonsarbeid. Vi skal lage en del brosjyrer. Skal kanskje hjelpe til med aa faa i gang Guesthouse og kanskje hjelpe til med landscaping utenfor den nye High school. Men som dere ser saa er det mange kanskje... saa tiden vil vise... :)


Foelte dette ble litt fort aa gale. Men haaper dere har faat ett lite innblikk i min uke her i Tanzania! :)

- Marit

TANZANIA!

I morgen er dagen! Da setter jeg meg på flyet til Tanzania!
Kjenner jeg er ganske så spent nå og en smule stresset med tanke på pakkingen... Men sånn skal det vel være.
Skal prøve å holde dere alle oppdatert her på denne siden så ofte jeg kan! ;)