Helgen som var dro jeg til Oslo for å treffe igjen SUFHere, var alt for lenge siden nå... Jeg hadde tenkt å ta billigbillett med toget, men dumme meg klarte ikke å bestille billett i tide, så da ble det jammen meg fly... Gnaske så dyrt, men absolut verdt det! Vi bodde hos Martine, på Nordstrand. Hun (eller skal vi si familien, eller skal vi kanskje si byggemennene) holder på å bygge om nesten hele huset deres. Så vi spiste alltid ute, noe som helt perfekt i det fine været. Vi spiste av pappservise og vasket opp i balje. Ble litt hyttestemning av det. Som sagt så var været helt perfekt og dette gjorde at vi grillet hele tiden. Vi lå også på strandet eller i hagen. Vi prøvde oss på en liten shoppingtur også, men det varte ikke lenge før vi var gjennom svett og lengtet etter stranden.
Men så kommer vi til hele grunnen for at vi møttes i Oslo akkurat denne helgen. Vi hadde jo kjøpt billetter til Beat for Beat! Dette var bare helt sinnsykt fantastisk!! Når vi kom inn og skulle sette oss, fikk vi fantasktiske plasser, akkurat der vi drømte om. Rett bak pianoet til Gisle Børge Styve! :) Så ser vi tilfeldigvis opp på skjermene (ja, de ooo store beat for beat skjermene!) og hva står det der på den ene skjermen??? Joda, der står det sannelig SUFH med store bokstaver! Vi visste jo at det var faren til Katinka som styrte disse skjermene, men vi trodde ikke at han viste at vi var der... Så vi klarte ikke helt å tro på at dette faktisk var ment til oss, men hallo... hvor mange tilg er det som heter SUFH da??? Etter et fantastisk show gikk vi opp for å snakke med Chris Dankel. (faren til Katinka...) Vi hadde aldri snakket med han før, men skjønte fort hvem han var. Og sannelig var det ikke han som hadde fått SUFH opp på skjermen, til ære for oss! Etterpå fikk han også et bilde fra avsluttningen opp på skjermen! Så kult! (Du har dritkul far Katinka!!!!)
Jeg og Martine hadde tatt med musikklassen sin cd, som vi tenkte å få gitt til Gisle Børge. Vi hadde jo lovet at han skulle få den en gang. Men vi turte ikke helt å gå ned å gi den til han, var jo ikke sikkert at han husket oss igjen. Og så stod han og snakket med så mange andre viktige folk. Så planer vår var å gi den til Chris. Men akkurat da sa Chris: "Ja, han Gisle Børge lurte på når dere kom, om det var på dette opptaket eller neste... Ja, han spurte etter dere!" Så da måtte vi jo neste gå å hilse på han :) Når vi kom bort til han kjente han oss igjen med en gang! (ihvertfall meg og Martine fra musikklassen!) Vi fikk stor klem før vi hadde rukket å si et ord! Det var kjempe koselig! Så fikk vi jo gitt cden da! :) Verdens koseligste mann det der!!! :)
Dette ble bare en heilt fantastisk dag!!!! :) <3
Dagens motto: Ikke hør på svensker. Da kan du risikere å møte opp på beat for beat passe stresset i 45 min før du trenger. Står det 16.30 på siden av billetten trenger ikke det være tidspunktet vi må møte, det kan jo for eksempel være klokkeslettet når man kjøpte billetten!!!
Stor klem fra deres one and only
- Maritjenten :)
