Regntid = Insektstid

Ja, da kom regnet gitt! Og ikke bare litt heller, skulle nesten trodd jeg var tilbake i Bergen...



Natt til i går ble jeg liggende våken i flere timer, bare å høre på tordenværet og regnet som plasket på vinduet. Men heldigvis hadde jeg ikke satt opp vinduet for u lufte denne natten. Noe mine venner svenskene hadde gjort. Når de våknet kunne de knapt se gulvet. Insektene lå strødd. De kommer om dagen, tar selvmord om natten og ligger strødd neste morgen til Mama Howa kommer og koster dem bort...

Her er et bilde fra gulvet i dusjen:



I går kveld var det så ille at vi ikke en gang orket å gå på do inne. Insektene samles spesielt i dusjen og på do. Ikke godt å si hva som kan skje når du drar ned buksen. Så vi gikk i stedet ut og fant oss en busk. :)

Her er en av maaaaaange gresshopper som flyr rundt om kring. Jentene her syntes vist det er veldig gøy å samle de på flasker, for så å grille og spise dem...

Fytti, så takknemelig jeg er for myggnetting!!!

En helt vanlig dag...

Hver dag starter med morgenbønn kl 07.30. Her samles alle de ansatte før de begynner å jobbe og det går på rundtur hvem som holder en liten andakt. Så synger vi litt sanger før vi går i gang med frokosten.
Så er det tid for å jobbe med volunteer-arbeid. Her er det mye å velge i. Jeg har fått prøve med på mye forskjellig de ukene jeg har vært her. Min hovedoppgave er å lage informasjonsbrosjyrer om alle delene som IOP består av. Men i tillegg til dette har jeg fått være med på HIV-testing, vært tilskuer på mikrofinansmøte, jobbet på sponsorkontoret, laget murstein med kvinnene fra mikrofinans, besøkt pre-school og jobbet i hagen. Noen av de andre volunteerene har blant annet hatt engelsktimer, vært med arbeiderne å bygget på high school, jobbet på kjøkkenet og laget et studierom for jentene på internatet.
Rundt kl 12.30 – 13.30 er det lunsj. Etter dette er det tilbake til arbeidet. Enten det du jobbet med før lunsj eller noe nytt. Man står veldig fritt til å legge opp arbeidsdagen sin selv og man velger selv hvor lenge du vil jobbe. Men når klokken begynner å nære seg 4 er det greit med en pause. Da finnes det fine muligheter til å gå på tur, man kan sette seg ut med en god bok eller bare slappe av, enten alene eller sammen med jentene her.
I det siste har denne tiden frem til middag gått mye med på å forbrede adventsaktivitetene som vi setter i gang senere på kvelden.
Middagen pleier å bli servert en gang mellom 19.30 og 20.00. Etter dette samles alle jentene for å trekke dagens luke i adventskalenderen som vi har laget til dem. Her trekker de en ny lapp hver dag med et lite oppdrag. I dag er det for eksempel den store klemmedagen og det gjelder å klemme så mange som mulig før kvelden er omme.
I det siste har vi brukt masse tid til å ha juleverksted på kveldene. Her har jentene har laget julekort til sine sponsorer og venner. De har laget julepynt og dekorert i gangene. På planen videre står både pepperkakebaking og juletrepynting. 

I helgene er det ikke så mye som skjer her. Lørdagen er ofte en fin dag å dra inn til Iringa på. Dette er den nærmeste storbyen. Her er det fantastisk å sette seg på en koselig kafé, shoppe litt og bare treffe andre (hvite) folk.
Hvis du blir værende på IOP er dette en super mulighet til å bli enda bedre kjent med jentene på. Og de setter veldig pris på om du setter i gang noen aktiviteter med dem!
Søndagene går de fleste jentene i kirken og da pleier jeg ofte å følge med noen av dem. De går i forskjellige kirker, så jeg har fått prøvd meg på litt forskjellige gudstjenester. Etter gudstjenestene hender det vi blir invitert hjem til ansatte for å se hvordan de har det. Dette er utrolig koselig og en fantastisk måte å lære dem og kulturen deres å kjenne på!

Så vet dere det. ;)
Ha en strålende dag folkens!

Safari :)

I helgen var jeg på safari i Mikumi nasjonalpark sammen med Anne-Lise, Morgan (volunteer fra Canada), Laura og Kaylyn (volenteerer fra USA).

Dette var slutten som voluntter for disse jentene for denne gang. Etter en tårevåt farvell med jentene og de ansatte på IOP satte vi kursen for bussen som skulle frakte oss til Mikumi. Denne bussen overgikk alle forventniger. Setene var skikkelige seter og servicen var god. De viste godt hvor gasspedalen var, men så lenge jeg lukket øynene i nedoverbakkesvingene gikk det strålende! Vi fikk også utdelt både vann og drops så da var jeg forsnøyd. Ikke nok med dette, men det var også en flatskjerm i bussen, der de viste musikkvideoer. Denne musikken var lokal og en dårlig kopi av vestlig musikk. Så tok ikke lange tiden før mp3-spilleren var stappet i ørene!

Resten av fredag kvelden gikk med til å bli litt bedre kjent med vår private sjåfør for helgen, Mansoor. Ellers kan jeg nevne punktering, safari, venting på mat, frykt for at all myggen skulle gi oss malaria og titting på verdens mest dramatiske såpeserie. (for ja, vi hadde tv!)

Neste dag måtte vi tidlig opp for å spise frokost. (kl 07.00!!!!) Men det var sykt verdt det! Vi fikk både juice og te. Lyst brød, smør, honning, syltetøy og egg!!! Og selvfølgelig frukt! Dette var luksus!

Resten av dagen gikk med til å kjøre rundt å se på dyr. Vi så en del, blant annet sebra, giraff, villsvin og elefant. Men vi så ingen løve! Var en koselig dag!

På søndagen var vi på slangemuseum! Vi fikk se både slanger, krokodiller og skilpadder. Vi fikk også lov til å holde en av slangene! Dette var egentlig ganske gøy helt til slangene skulle mates. Da slapp de inn en del søte små LEVENDE fugler! Jeg har aldri sett noen fugler sitte så stille, stive av skrekk før! Fytti!

Så var det tid for de andre å dra videre til Dar es Salaam. Mens jeg skulle dra tilbake til IOP. Jeg fikk hjelp av Mansoor til å kjøpe bussbilett før vi dro på slangemuseet. Men når vi kom tilbake for å vente på bussen fikk jeg vite at bussen som jeg hadde kjøpt (altså betalt) bilett til var full. Men Mansoor var så snill å hjalp meg til å finne et annet busselskap. Her måtte jeg vente i 45 min. Men Mansoor avtalte med de som jobbet der at de skulle hive med inn på bussen når den kom. Så kjørte de andre i vei...

Jeg satt der på benken og ventet... og ventet... og ventet... Mange busser kjørte forbi, men ikke den jeg skulle på... Etter 2-3 timer gikk jeg for å spørre meg litt rundt. Jeg ble da kastet inn i en daladala. (en daladala er en liten minibusstaxi, IKKE samme standard som de andre bussene...) Men på dette tidspunktet var jeg bare glad for å komme meg hjem. Når jeg hadde satt med om bord her fikk jeg beskjed om at den bussen jeg egentlig skulle ta hadde kjørt forbi for flere timer siden. Men denne bussen var osgå full, så den hadde bare kjørt rett forbi. Lenge leve plassgaranti!!!

Menmen, jeg kom meg hjem i en daladala, det tok ca 4-5 timer. (andre veien brukte vi 2.5t) Og nå kom selvfølgelig det evige problemet... Jeg sitter trangt, det er varmt, vinduet går ikke skikkelig opp og jeg har vannflasken i fanget. MEN jeg er allerede ganske så tissetrengt og aner ikke hvor mange timer det er til jeg kommer meg hjem og får squattet! Hva gjør man??? Blæh!

Alt i alt, en utrolig koselig helg! Men kommer til å savne de andre Volunteerene. Spesielt Anne-Lise så klart! Heldigvis er de 2 svenske volunteerene igjen her fremdeles!